• Utskrift
  • Print

 

RADON:

Radon er en usynlig og luktfri edelgass. Radon dannes fra uran, og finnes i berggrunn og jordsmonn. Radongassen blandes med jordluft og siver opp gjennom sprekker i grunnen. Gassen kommer inn i huset gjennom utettheter i flater som er i kontakt med grunnen. Radon representerer først et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften.

Verdens helseorganisasjon har på en verdenskonferanse gått ut med informasjon om at radon og dets påvirkning på mennesker må taes mer på alvor. Det har vært en enighet om at radon er farlig og kreftfremkallende, men nyere forskning viser at problemet er alvorligere enn før antatt. De mener derfor at den nye grensen for radon ikke bør overstige 100 Bq pr m3 inneluft.I dag er det en anbefalt grenseverdi på 200 Bq pr m3 inneluft.Radon gir økt risiko for utvikling av lungekreft og er ifølge Verdens helseorganisasjon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.Det antaes at det bare i Norge er minimum 170.000 norske hus som overstiger dette uten at eierne er klar over dette. Dette utgjør at ca 450 000 nordmenn bor i en bolig med for høyt radonnivå i inneluften.Norge har blant de høyeste konsentrasjonene av radongass i hjemmene.

Radon er en usynlig og luktfri edelgass. Radon dannes fra uran, og finnes i berggrunn og jordsmonn. Den røde Drammensgranitten er en av de bergartene som inneholder til dels store mengder uran. Radongassen blandes med jordluft og siver opp gjennom sprekker i grunnen. Gassen kommer inn i huset gjennom utettheter i flater som er i kontakt med grunnen. Radon representerer først et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften.

Få tester huset

En fersk undersøkelse viser at 90 prosent har hørt om radon og 50 prosent kjenner til helsefaren. Likevel er det kun ti prosent som har målt radonnivået i egen bolig. At det er så få som har sjekket om de har et problem, det er en stor overraskelse. Og det mener vi er bekymringsfullt og alvorlig. 300 mennesker dør av dette årlig, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.

Per Strand mener også at det bør bli obligatorisk at alle boliger som selges/omsettes, skal ha utført målinger, og at det må foreligge i en tilstandsrapport. Slik det har blitt gjort i Sverige i mange år.

Ivar Tanum Entreprenør AS er en totalentreprenør innen måling og tiltak i nye og gamle bygg og er godkjent foretak med ansvarsrett kl 2 anlegg, konstruksjoner og installasjoner.Firmaet er offisielt utdannet og godkjent som radonkonsulenter fra Statens Strålekyddsinstitutt i Sverige, som er eneste sted i Skandinavia å få en utdannelse på dette feltet.



Alle bygg som bygges i dag bør/skal ha foretatt en byggegrunnsundersøkelse:
Målet med forebyggende tiltak mot radongass er å unngå at radonkonsentrasjon i fremtidig bebyggelse overstiger tiltaksnivået på 200 Bq/m3 (Plan og Bygningsloven, 1997). Tiltaksgrensen er satt av Statens strålevern (Strålevern hefte nr. 5, 1995). For å vurdere behovet for forebyggende tiltak er det nødvendig å foreta en byggegrunnsundersøkelse med hensyn på radon. Resultatet av en slik undersøkelse vil være en klassifisering av byggegrunn som lav-, middels- eller høyrisiko grunn. Diverse forebyggende tiltak mot radongass kan gjennomføres i henhold til risikoen.

”Å forebygge radonproblem i nybygg er ikke bare anbefalt - dette er også lovpålagt! ”

Boligfelt kan være helsefeller
Det bygges mer enn noen gang, men en ny kommuneundersøkelse viser at norske kommuner ikke tar hensyn til den farlige og radioaktive radongassen i sine reguleringsplaner. Dermed risikerer nye boligeiere å flytte rett inn i helsefarlige boliger1 av 10 husstander i Norge har for høyt radonnivå og årlig dør 300 mennesker av lungekreft på grunn av radoneksponering. Likevel er kunnskapen om den radioaktive gassen lav. Halvparten av kommunene i undersøkelsen foretatt av Statens strålevern har ikke noe opplegg for å informere om radon, og det tas ikke hensyn til radonrisiko ved kommunale reguleringsplaner.

Innebygd radonproblem
-
Statens strålevern ønsker å bruke denne undersøkelsen til å informere og veilede kommuner om radonproblematikken i Norge, for enten vi liker det eller ei så står vi overfor et reelt og alvorlig folkehelseproblem, sier seksjonssjef for miljøovervåking Anne Liv Rudjord i Statens strålevern.
Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en tverretatlig arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan løse radonproblemet i Norge.
- Det er mange ulike tiltak som kan bidra, men det er utrolig viktig at vi med dagens bygge-boom ikke fortsetter å bygge radonproblemer inn i norske hjem, sier Rudjord.

Lave verdier gir helserisiko
Kun halvparten av norske kommuner har gjennomført en systematisk kartlegging av radon i boliger, men de fleste kommunene i undersøkelsen har svært gode kunnskaper om grunnforholdene i kommunen.
- Det er et godt utgangspunkt for å ta hensyn til radonrisiko på et tidlig stadium i forbindelse med arealplanlegging og utbygging av nye boligområder. Det er nemlig ikke slik at kun boliger med ekstremverdier er helsefarlige, og Norge er som sagt svært utsatt. Derfor må vi tenke helhetlig når vi nå skal løse radonproblemet en gang for alle, sier Rudjord.Det er særlig boliger på bakkenivå som kan være utsatt for radongass. Det finnes effektive tiltak for å redusere radon i eksisterende boliger, blant annet økt ventilasjon, tetting mot grunnen og ventilasjon av grunnen under huset.

Statens strålevern ber alle kommuner som har spørsmål om radon om å ta kontakt, og oppfordrer også alle husstander om å måle radongass nå på vinterstid.



Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS